BLOGGER

BLOGGPRINSESSENE KOMMER

Bloggprinsessene kommer handler om Kristin Engh Førde som driver å forsker på fenomenet blogg. Blogg har tatt over for den gamle dagboken. Det er absolutt flest kvinner som skriver blogg, men det er også noen menn. Menn er mest opptatt av å skrive om politikk og samfunnsaktuelle ting, mens kvinnene er mest opptatt av det overfladiske som klær, mote, utseende, festing, og om å snakke om livene sine.

Førde skriver om to svenske blogger, som er de mest populære bloggene i Sverige. Kissie.se er en blogg om en ung jente som forteller om festing, forhold og klær. Hun er opptatt av utseende sitt og har tatt flere kjønnhetsoperasjoner.

Blondinebella er en annen rosablogg som tar opp de samme temaene som Kissie, men gjerne enda drøyere og mer overfladisk.

Disse bloggerne lever bare av å skrive blogger. Og mange kritiserer slike blogger og mener de er overfladiske og er dårlige forbilder for unge jenter, og det kan de ha rett i.    

Blogginnlegg

Blogginnlegg bler sprett på nettet via andre sosiale medium. Facebook og  Twitter er nokon eksemplar på dette. Om nokon likar et blogginnlegg legg han det ut på Facebook og slik fortset det.

 Det mest definerte med Web 2.0 er potensiale for ein dialog. Når ein skriv ein blogg så er det ikkje sån at ein limar opp ein plakat, men det er muleg å diskutera rundt det.

Bloggarar har stor politisk makt. I 2008 la stortinget fram ei ny blasfemilov. Media gjorde ingenting. Men temaet blei heftig diskutert på bloggar. Tilslutt fekk media nyss om dette, og då blei den nye lova lagt død.

Ein god politisk blogg ska ha gode fakta, men den bør ha eit personleg tilsnitt. Dette gjer den annleis frå media som ofte er heilt upersonleg. Ein blogg skal vera eit synspunkt frå ein enkeltperson.

sms-språket

3 av mine meldinger:

eg tar bussen te dg nå hvis d e greit :P

kossen komme du deg ud

kan du ikje komma på skolen så øve me litt itte timen

 

Disse 3 meldingen viser hvor stor forskjell det er på norsk bokmål, og det muntlige sms-språket. Når jeg skriver en sms så skriver jeg på dialekt:
eg isteden for jeg, kossen i stedet for hvordan, ud i stedet for ut, osv.

I tillegg til å skrive med dialekt så forkortes også språket ned til minst mulig tekst. Ofte med å kvitte seg med unødvendige vokaler:
t i stedet for til, dg i stedet for deg, d i stedet for det, osv.

Og det stopper ikke bare der. Tegnsetting og stor bokstav er helt fraværende i slike meldinger, det har ingen funksjon for forståelsen og er bare mer jobb.

Det er også vanlig å bruke diverse tegn for å lage forskjellige smilefjes. Dette brukes for å vise sinnsstemningen til forfatteren, som er veldig lett å misstolkes på slike meldinger.

 

3 av mine meldinger, hvordan de skal skrives:

Jeg tar bussen til deg nå, hvis det er greit?

Hvordan kommer du deg ut?

Kan du ikke komme til skolen, så øver vi litt etter timen.