tirsdag 20. oktober 2009

LANGHELG I LONDON



Klokka var ni på morgenen, og jeg stod i kø. Kan du tenke deg noe verre å gjøre i en ferie. Jeg stod og holdt et godt tak i buksa mi med den ene hånda, i den andre hadde jeg beltet mitt og skulle til å legge det i en kasse. Jeg var nemlig på sikkerhetskontrollen på Sola, jeg og min familie skulle reise til London. Det var en torsdag i juni og vi skulle være i over helga.

Jeg kom meg gjennom kontrollen , etter en litt flau kroppsvisitasjon. Flyreisen var selvfølgelig en utrolig ukomfortabel opplevelse for personer som meg som rager 190 centimeter over bakken. Men jeg kom meg gjennom det også.

Det var Torsdags morgen vi skulle på sightseeing i London. Jeg gledet meg moderat, jeg lurte fortsatt på hvordan vi kunne reise til fotballens hjemland utenfor sesongen. Det var morsomt å se de store, kjente severdighetene i London, de du bare har sett på tv og postkort. Big Ben, London Eye, Tower off London, Buckingham Palace og Trafalgar Square, vi så alt. Etter en lang og hard dag i London sovnet vi fort på hotellet.

Fredag morgen og sola skinte, bena var fortsatt stive etter de uttalige nedlagte kilometerne fra gårsdagen. Den kvinnelige parten av familien hadde tvunget gjennom en shoppedag i programmet. Jeg forberedte meg på en veldig lang dag. 

Oxford street er en uendelig lang gate, med uendelig mange butikker. Og jeg ble selvfølgelig tvunget inn i minst to tredjedeler av dem. Jeg trodde det aldri skulle ende.  Men jeg må nok innrømme at jeg benyttet anledningen til å kjøpe noen få plagg til meg selv. 

Dagen gikk og det ble kveld, vi satt på hotellet i bydelen Highbury. Jeg og min far tenkte at vi ikke kunne være så langt ifra hjemmebanen til Arsenal, så vi tenke vi kunne gå en tur og se etter den. Etter noen minutters gange mellom klassiske engelske murhus, spratt plutselig en svær stadion opp foran oss. Arsenal som er så sjeleløse at de har solgt

stadionnavnet sitt til noen arabere. Så på den ene veggen på stadionet stod det ”the Emirates stadium”. Etter en runde rundt stadion før vi fant veien tilbake til hotellet.

Lørdag morgen kom, og til tross for advarende ord fra en innfødt (som mente det var bortkastete penger) var vi på vei til Madame Tussauds. Det var en så som så opplevelse. Det var litt interessant å se de kjente personene, men de var jo tross alt i voks. Etter å ha kavet oss ut av folkehavet bestemte vi oss for å skilles, damene hadde utrolig nok ikke gått lei av shopping etter en hel dag i forveien, så de ville handle litt til. Jeg og pappa orket ikke tanken på det, så vi bestemte oss for å besøke sagnomsuste Wembley stadion. Etter en tjue minutter med undergrunn nordover, hoppet vi av på Wembley stasjon. Allerede på vei bort ante vi at noe var på ferde. Det satt rekke på rekke med småjenter over alt rundt det legendariske stadionet. Min dårlige følelse kom til virkelighet, når den ene vakten fortalte at det ikke var noen guida turer i dag, grunnet at et ukjent boyband skulle spille. Er det mulig tenkte vi, og tok undergrunnen inn til sentrum igjen. Etter en bedre middag på en restaurant.

Neste dag var det tid for avreise hjem til Stavanger. Det hadde vært en optimal tur til London, md tanke på at det var utenfor fotballsesongen. ;)                 

søndag 11. oktober 2009

Håvamål i dag

Håvamål er eit dikt som vart skreve ned på 1200-tallet. Håvamål blei skreve på Island av Snorre Sturlason. Håvamål betyr ”den høges tale”, i denne samanhengen er det ein tale frå guden Odin. Håvamål handlar om visdomsord og gode råd til menneske i det vanlege livet.

Håvamål er for det meste gått litt ut på dato. På 900 år har samfunne vårt utvikla seg mykje. Blant anna dei delane om krig og bruk av sverd er ikkje så utruleg relevante nå. Til tross for dette finnas det mange kloke råd som gjelder den dag i dag.
”Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går”
Denne linja er tidlaus, den seier at man må pleie forholda til gode vennar for dei er gode å ha. Om man har gode vennar, men ikkje besøkar dei, forsvinn dei fort. Eit anna eksempel er:
”Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.”
Den verselinja gjeld og i dag. Har man gjort noe stort vil namnet vere hugsa lenge etter at man døyr.

Eit eksempel på ei linje som ikkje gjeld i dag er: "Bruk auga vel før du går inn i kott og krok, det er uvisst å vite kor uvenner sit framfor fot.

Sjøl om me kan ha uvenner i dag, er det lita sjangse på at dei vil drepa deg.

Å jobba med Middelalderen med hjelp av wikien var ein grei måte å jobba med stoffet. Det som var bra med det er at alle kan sjå på kva me har laga, at det er ein  side som kan kommes inn på frå fleire datamaskiner. Det var også spennande å bruke nye hjelpemiddel, som tidslinja. Men eg syns det ikkje egna seg så bra å framføre ifrå den Wikien. Då ville eg heller brukt Powerpoint.