Klokka var ni på morgenen, og jeg stod i kø. Kan du tenke deg noe verre å gjøre i en ferie. Jeg stod og holdt et godt tak i buksa mi med den ene hånda, i den andre hadde jeg beltet mitt og skulle til å legge det i en kasse. Jeg var nemlig på sikkerhetskontrollen på Sola, jeg og min familie skulle reise til London. Det var en torsdag i juni og vi skulle være i over helga.
Jeg kom meg gjennom kontrollen , etter en litt flau kroppsvisitasjon. Flyreisen var selvfølgelig en utrolig ukomfortabel opplevelse for personer som meg som rager 190 centimeter over bakken. Men jeg kom meg gjennom det også.
Det var Torsdags morgen vi skulle på sightseeing i London. Jeg gledet meg moderat, jeg lurte fortsatt på hvordan vi kunne reise til fotballens hjemland utenfor sesongen. Det var morsomt å se de store, kjente severdighetene i London, de du bare har sett på tv og postkort. Big Ben, London Eye, Tower off London, Buckingham Palace og Trafalgar Square, vi så alt. Etter en lang og hard dag i London sovnet vi fort på hotellet.
Fredag morgen og sola skinte, bena var fortsatt stive etter de uttalige nedlagte kilometerne fra gårsdagen. Den kvinnelige parten av familien hadde tvunget gjennom en shoppedag i programmet. Jeg forberedte meg på en veldig lang dag.
Oxford street er en uendelig lang gate, med uendelig mange butikker. Og jeg ble selvfølgelig tvunget inn i minst to tredjedeler av dem. Jeg trodde det aldri skulle ende. Men jeg må nok innrømme at jeg benyttet anledningen til å kjøpe noen få plagg til meg selv.
Dagen gikk og det ble kveld, vi satt på hotellet i bydelen Highbury. Jeg og min far tenkte at vi ikke kunne være så langt ifra hjemmebanen til Arsenal, så vi tenke vi kunne gå en tur og se etter den. Etter noen minutters gange mellom klassiske engelske murhus, spratt plutselig en svær stadion opp foran oss. Arsenal som er så sjeleløse at de har solgt
stadionnavnet sitt til noen arabere. Så på den ene veggen på stadionet stod det ”the Emirates stadium”. Etter en runde rundt stadion før vi fant veien tilbake til hotellet. Lørdag morgen kom, og til tross for advarende ord fra en innfødt (som mente det var bortkastete penger) var vi på vei til Madame Tussauds. Det var en så som så opplevelse. Det var litt interessant å se de kjente personene, men de var jo tross alt i voks. Etter å ha kavet oss ut av folkehavet bestemte vi oss for å skilles, damene hadde utrolig nok ikke gått lei av shopping etter en hel dag i forveien, så de ville handle litt til. Jeg og pappa orket ikke tanken på det, så vi bestemte oss for å besøke sagnomsuste Wembley stadion. Etter en tjue minutter med undergrunn nordover, hoppet vi av på Wembley stasjon. Allerede på vei bort ante vi at noe var på ferde. Det satt rekke på rekke med småjenter over alt rundt det legendariske stadionet. Min dårlige følelse kom til virkelighet, når den ene vakten fortalte at det ikke var noen guida turer i dag, grunnet at et ukjent boyband skulle spille. Er det mulig tenkte vi, og tok undergrunnen inn til sentrum igjen. Etter en bedre middag på en restaurant.
Neste dag var det tid for avreise hjem til Stavanger. Det hadde vært en optimal tur til London, md tanke på at det var utenfor fotballsesongen. ;)
