LYRIKK

LYRIKK

AV OLE JAKOB OG ALEKSANDER!

Ordet lyrikk betyr ”sang til lyrespill” på gresk. Lyrikk og musikk har en veldig stor sammenheng. Sangtekst er en egen lyrikksjanger. Dikt blir ofte framført med bakgrunnsmusikk.

Det finnes mange forskjellige typer lyrikk. En sjanger er beskrivende tekster. De tekstene handler som oftest om følelser, tanker, erkjennelser, og drømmer. Fortellende dikt er en annen type lyrikk. De tekstene prøver omregel å fortelle en historie. Noen dikt eller tekster prøver å argumentere for saker og ting. De tekstene har ofte et budskap, og prøver å få andre til å tenke det samme. Rap har som regel slike tekster.

Når et dikt er skrevet ned på papir, kaller vi det typografi. Det er da at vi kan se at det er et dikt. I typografien kan vi se forskjellige virkemidler. Til og med lengden på linjene, kan være et virkemiddel. Lyriske virkemidler kan også forekomme i andre tekster enn dikt. For eksempel: noveller, romaner og filmer.

Dikt skal prøve å beskrive et øyeblikk eller en følelse best mulig. Den skal beskrive et ”frosset øyeblikk”. Et dikt kan beskrive et sekund på flere hundre sider. Det allmenne er ofte beskrevet i dikt. Noveller og romaner inneholder ofte spesielle situasjoner og ting. Dikt inneholder ofte normale handlinger. Diktere prøver å fortelle noe til leserne.

Poeter velger de riktige ordene for å gi mening til teksten. Få ord kan si veldig mye. Derfor er veldig mange dikt bare på noen få linjer. De prøver å gi ord en annen betydning. Når vi ser et ord og vet akkurat hva det betyr kaller vi det ordets detonasjon. Derimot kan vi få visse assosiasjoner når vi hører et ord. Det betyr at vi tenker på en spesiell ting når vi hører et ord. Dette kalles konnotasjoner  

 

Rytme, Rim, musikalitet – oversikt iver musikalske og klanglige virkemidler

 

Lyrisk språkbruk bryter vanlig hverdagsspråk på mange måter. Blant dem er bruk av musikalske elementer.

I alle slags verbalspråk er det rytme,  selv når vi snakker ”normalt”.  Men til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rytme mye mer bevisst. Gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag.

Fast rytme er når den pulsen bygger opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjene fra strofe til strofe. Mange sagntekster har fast rytme.

Fri rytme betyr at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur. At en rytme er fri betyr ikke at den spiller mindre rolle i diktet.

Rim har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger godt, fester seg lett i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen.

Fullrim er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal (fengsel/lengsel). Som enderim plasseres fullrimet nesten alltid i slutten av verselinjene.  I likhet med fast rytme dominerer enderim i eldre lyrikk.

Grunnene til enderim sjeldnere tas i bruk i nyere lyrikk er det begrensende utvalget av rimord. Andre grunner er at dikt i regelmessig form med enderim og fast rytme kan signalisere et tradisjonelt og ofte mer velordnet verdensbildet enn det moderne lyrikk ønsker å beskrive.

Bokstavrim – når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd.

 Lydmalende ord – ord som ikke bare dikt benytter seg av. Dette er verb som etterlikner de virkelige lydene.